I maleriene mine undersøker jeg balansen mellom det synlige og det uuttalte. Figurene – ofte menneskekropper – befinner seg i et grenseland mellom oppløsning og samling. De svever, bøyes, vikles inn i bånd eller spiraler – som metaforer for forandring, indre prosesser eller eksistensiell sårbarhet.
Gjennomgående bruker jeg symboler som gullfisker, ballonger, røde tråder og spiralformer. Disse bærer lag av mening – minner, drømmer, håp eller bånd som binder og løsner. Ansiktsuttrykkene i bildene mine er ofte rolige, men bærer på noe drømmende, undrende – kanskje melankolsk.
Bakgrunnene er ofte åpne og abstrakte – som et sted mellom himmel og vann – og understreker følelsen av å befinne seg i et drømmeaktig rom. Jeg jobber intuitivt med farger og lys for å bygge opp en stemning mer enn en konkret virkelighet. Bildene er stille fortellinger – uten begynnelse eller slutt – som inviterer til refleksjon og fri tolkning.
